Mental helse and all that jazz

Hvor skal man begynne?

På sosiale medier i dag har folk hyllet verdens mentale helse dag. 

Hyllet de som sliter seg gjennom enkle ting som å sette foten på gulvet nedenfor senga og faktisk står opp, på tross av at alt i kroppen din skriker ut at dagen din blir dritt uansett hva du gjør. 

Jeg vil gjøre det samme, med en historie. 

Jeg har vokst opp i et hjem der foreldrene mine hadde vært sammen siden de var 15-16 år gamle. De tulla og var useriøse samtidig som de på riktige tidspunkt var seriøse og stø som fjell. Hjemmet mitt har vært preget av å ha vokst opp i en familiebedrift. Der vi, barna, har fått tatt del i (på godt og vondt) alle «up’s and down’s». Vi har alltid vært sterke sammen, med alle våre ulikheter. Jeg har aldri følt meg usikker eller aleine. Jeg har alltid hatt en plass og sterke folk bak=en sterk rygg. Man blir gjerne litt «cocky» av sånt. Gudene veit at jeg var det….. 

2 mars 2008 dør mammaen min. 

Jeg er opptatt av pappa og mormor. De har det verre enn meg, tenker jeg. Det er ikke så farlig med meg. Søstra mi og jeg glir sakte fra hverandre… Vi takler sorgen forskjellig og klarer ikke å finne et samlingspunkt…. Det ordner seg, tenker jeg. 

Jeg har hodepine i 6 måneder i strekk. Jeg er oppsatt på at alt som skjer handler om kreft. Jeg går til fastlegen min og sier at jeg tror jeg har kreft på hjernen… Han var mammas og pappas fastlege, ergo han veit hva jeg tenker og går igjennom. Det viser seg at jeg har muskelknuter fra korsryggen og opp i huet. Steder jeg ikke ante at man kunne få muskelknuter. 

Ojda. Det gikk kanskje ikke så bra allikevel….? 

Jeg lærer at man skal være ærlig med seg selv og andre om man ikke har det bra så er det ihvertfall lov å si det høyt til seg selv, om ikke annet. Pluss at jeg får henvisning fysioterapi. Alt blir bedre og jeg går videre. 

Årene går. 

August/september 2013. 

Jeg er gravid! Jeg griner, samboeren griner og pappa griner:) Endelig er det noe hyggelig som skjer! 

Jeg har et drømme-svangerskap, uten kvalme, bekkenløsning eller andre «typiske» gravide-greier. 

Januar 2014

Jeg er høygravid. Jeg går på jobb etter juleferien. Åpner døra på sjappa, setter på musikk, støvsuger gulvet, og DER smeller det…..! Jeg har ALDRI opplevd maken før, men det er faktisk HUET mitt som stopper meg. Alt i meg skriker at jeg ikke kan være der……..!? Sjappa jeg da hadde drevet i nesten 6 år uten å ha hatt en sykedag på grunn av fysiske plager og så er det inni hodet at det sier stopp??? Jeg føler meg forrådt av meg selv. 

Jeg får heldigvis en av mine beste venninner til å steppe inn for ei uke. 

Jeg går til avtalen med jordmor dagen etter. Vi snakker om formen, svangerskapet etc… Så spør hun det spørsmålet hun alltid spør om: Går det ellers bra? Jada alt bra, svarer jeg og smiler. Så ser hun meg rett i øya. G å r  d e t  b r a? Jeg føler at hun ser meg, på ordentlig. Da renner tårene…. 

Jeg får akutt psykolog og noen timer seinere sitter jeg der og langer ut om meg selv til en vilt fremmed dame. Jeg får hjelp til å skjønne at jeg har vært for dårlig til å si at jeg ikke har det bra. At 6 år etter at mamma gikk bort, så føler jeg at ingenting godt hender. At jeg inni meg tror at barnet jeg bærer er skadet eller dødt. For det er ikke mulig at noe positivt skjer meg. Jeg unner ikke meg selv å være glad for det som skal skje fordi jeg henger igjen i mars 2008 og følelsen av maktesløshet, det å ikke skjønne hva som skjer, det å ikke SE hva som skjer. Jeg klarer ikke å slappe av før jeg ser babyen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal være en mamma når jeg ikke har en mamma. 

Det tok meg 10 ganger hos psykolog før jeg klarte å tørre å innrømme at ting ikke alltid går så innmari bra. Og innse at det er lov å si høyt. At det ikke er mulig å kontrollere alt. 

Det å passe på seg selv er det viktigste her i verden. Før du kan passe på noen andre. 

Du trenger ikke å rope det ut til hele verden om du ikke har behov for det, men finn én god venn, kjæreste eller et familiemedlem, å si det! Alle trenger et anerkjennende nikk eller en stillhet som skriker ja, eventuelt en klem. Noe! 

Ha troen på at det er noe som kan gå din vei. En liten ting. 

Oktober 2017. 

Jeg er verdens heldigste! Jeg har hatt en drittdag på jobb og bakerst i huet gnager de siste 6 månedene som mildt sagt har vært helt jævlig, men idet jeg kommer inn i barnehagen for å hente sønnen min som nå er 3,5 år så forsvinner alt det kjipe:) Vi har det trått økonomisk-sett i og med at verden ikke er tilrettelagt for at noen skal klare seg aleine. Men gurimalla så gøy vi har det uansett! 

Jeg har én til to venner som jeg veit at jeg kan være dønn ærlig med, og som gir meg dønn ærlige svar. Og utenom det så har jeg verdens kuleste sønn som har lært meg at det er sjeldent at ting går på skinner, MEN det betyr IKKE at vi ikke kan ha det gøy på veien! 

Med all ydmykhet til de som virkelig sliter…..fra ei som fikk en verdens minste smakebit: Ta vare på deg selv:) 

Til de som var som meg pre-psykolog…. Ta psykisk helse på alvor! Selv om sykdom ikke vises på kroppen, så betyr det ikke at det ikke er mindre vondt eller hemmende. 

6 kommentarer om “Mental helse and all that jazz

  1. Helt fantastisk skrevet!!Jeg blir så rørt!!Du er en
    otrolig stark kvinna!!Med en super fin liten gutt!!
    Keep up the good work!!
    Stor Kram Jørn

    Liker

  2. Sååå otroligt fint och bra skrivet vennen. Og ikke minst viktigt tema!! For en powerwoman du er og vilken supergutt du har! Otroligt glad i deg! Masse klemmer ❤️

    Liker

  3. Styrke, power og guts❤️❤️❤️ Dette kommet du veldig godt ut av! Og tenk på alt vi er så heldig å ikke vite på forhånd! Og takk for det sier jeg ! Stolt av deg😘

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s