Paint, and it will set you free

Vi bygde denne fantastisk fine leiligheta sammen. Vi svetta, banna, skrek til hverandre, sparkla, pussa, sparkla igjen, pussa én gang til, skrudde opp et helt kjøkken, reiv mursteinsvegger, bygde opp en ny vegg, skrudde opp ramma og rupanelet til et helt lite bad. Vi bar ned seks og seks murstein hver, ned tre etasjer og så opp igjen, til jeg ikke orka mer og du tok resten, til slutt tre tonn murstein, på én dag, opp og ned repeat until crazy. Og crazy var det kanskje vi til slutt blei? Vi starta 1 juni 2013 og vi flytta inn 15 desember 2013. 
Så, jeg ville gjøre noe for meg selv. 
I september 2016 skrev jeg under bankpapirene og leiligheta var bare min. Halvannet år etter at vi hadde gått fra hverandre. Ingen av veggene hadde ett eneste spikerslag i seg. Å slå inn den første spikeren gjorde jeg for meg selv. 

Når man er med noen lenge nok og det brått er over, så bruker man gjerne litt tid på å finne seg selv igjen. 

Så hvem er jeg?

Jeg er en som elsker å prate med alle. Jeg ler gjerne høyt og mye. Jeg legger ned masse tid i ting som kanskje ikke alltid blir noe av, men herlighet så moro det er allikevel! Jeg liker nips, rare ting, mange ting og jeg liker å omgi meg med dem. Jeg har vel grunn slått meg til ro med at det aldri vil være en overflate uten noe på i mitt hjem. Jeg er farger og former. Jeg er litt kaos:)

Da ble det å ta frem ting jeg ikke hadde tatt ut av flytteeskene og ommøblere så jeg fikk min egen lille hule det neste jeg gjorde for meg selv. 

Så var det den aller siste tingen jeg måtte gjøre: paint, and it will set you free.. 

Det høres helt dustete ut, men sånn blei det. Å sette farge på min egen hverdag ble viktig. For det er viktig for meg å erkjenne at det faktisk er med i den prosessen som har tatt meg straks to år å gå igjennom. Da jeg hadde skrapt siste resten ut av prøveboksen med den fargen jeg, etter fire forskjellige bokser med prøvemaling, bestemte meg for. Så følte jeg at det var nettopp det jeg hadde gjort. Det tok to år å blir kjent med meg selv igjen. Å tørre å ta et valg helt aleine. Uten å spørre noen andre hva de syntes. 

Å finne ut at Anja tør å være aleine. Tør å stole på seg selv. Til og med liker å være aleine, koser seg aleine. 

Og så er det jo noe berusende med å føle at man gjør noe dristig;) Eller hva?

4 kommentarer om “Paint, and it will set you free

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s