Når ingen sover

-Jada, han justerer seg selv.

Jeg har, helt siden jeg fikk sønnen min 2 april 2014, tenkt at det å være forelder det dreier seg i grunn om å føle seg fram. Prøve og feile. Repeat until crazy. Eller til man kommer seg gjennom det og ungen ikke ble kriminell eller narkoman. Men igjen, de ungene som da blei kriminelle eller narkomane, kanskje de hadde en helt fantastisk mor?

ARGH!

Vi har akkurat kommet oss sånn cirka helskinnet ut av (bank i bordet!) en justerings-periode, og jeg føler ikke at jeg er mer gærn enn før. Denne gangen? Joda, den lille detaljen kalt SØVN…

Jeg kunne ikke fatte at ungen ikke ville legge seg når klokka var sju-ish! Hver kveld i to måneder brukte jeg rundt 4 timer på å legge han!!! Han sovna alltid i elleve-tida, og tida til å rydde litt i leiligheta, se litt på TV, strikke litt, lese bok, HVASOMHELST! var ikke-eksisterende.

Javel, så måtte jeg bare leve med at kjøkkenvasken var full av oppvask, hybelkaninene hadde party med åpen invitasjon og skittentøyskurven plutselig var 43kvm. Da jeg i romjula endelig fikk muligheten til å rydde fant jeg fire bukser, på fire forskjellige steder, med sokker OG truser i:) Det er jo til å grine av! Jeg valgte å le. Haha!

Så var det en gang da, jeg var på randen til å begynne å grine av rein frustrasjon, men ble bare sittende, lutrygga på sengekanten å stirre tomt ut i lufta med håret til alle kanter… Jeg så helt sikkert ut som at jeg hadde rømt fra en eller annen lukka avdeling:):):) Så rykker det i armen min: -Mamma? Går det bra, mamma? sier min 2,5 år gamle sønn og stryker meg på ryggen.

Det er rart det der assa….

Hvordan all fortvilelse, alle tingene du skulle ha gjort, følelsen av å være verdens største dustemamma, alt det der bare forsvinner:) Ah…Du lille empatiske menneske, med perfekt timing!

Nå er det sånn at hele den zombie-mamma-looken med håret løst satt opp i en ball på toppen og røde rander rundt de smale snittene, også kalt øyne, endelig ser ut til å være passè! Hurraaa! Og at to måneder etterpå så kan man le av….nei, jeg føler ikke at jeg er helt der ennå ass….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s